Den vanligste forvekslingen i norske skoger. Den gode nyheten: den er også en av de enkleste å avsløre – og den falske er verken farlig eller vanskelig å kjenne igjen når du vet hva du ser etter.
✍️ Simon Skaar · ⏱ 6 min
Kort fortalt
⚠ Spis aldri en sopp du ikke er 100 % sikker på
Denne guiden hjelper deg å kjenne igjen kantarell, men erstatter ikke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning, ring Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (hele døgnet), eller 113 ved akutt alvorlig sykdom.
Snu soppen opp ned og se på undersiden av hatten. Dette ene kjennetegnet skiller de to i de aller fleste tilfeller:
Ribbe-testen
Ekte kantarell har det som kalles ribber eller lister – butte, tykke, uregelmessige folder som ofte er gaffelgrenet, og som løper et stykke nedover stilken. De sitter «fast» i hatten og lar seg ikke enkelt vippe av.
Falsk kantarell har ekte skiver – tynne, skarpe, tettstilte blad, også noe gaffeldelte, men klart mer skive-aktige. De er skjørere og tydelig atskilt fra hattekjøttet.
Kjenner du ikke forskjell på «butt ribbe» og «skarp skive» ennå? Da er nettopp denne soppen et perfekt sted å øve – helst med en fasit ved siden av, eller på soppkontroll.
| Kjennetegn | Ekte kantarell Cantharellus cibarius |
Falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca |
|---|---|---|
| Under hatten | Butte, tykke ribber/lister, gaffelgrenet, løper ned på stilken | Tynne, skarpe skiver, tett i tett |
| Farge | Jevnt eggegul – også innvendig | Ofte mer oransje, gjerne lysere mot hattekanten |
| Konsistens | Fast og kjøttfull, «knekker» rent | Tynnere, mykere og mer bøyelig |
| Stilk | Kraftig, eggegul, glir over i hatten | Spinklere, ofte rødlig eller blekere |
| Lukt | Mild og fruktig (ofte beskrevet som aprikos) | Nesten luktfri |
| Voksested | Fra bakken, i samspill (sopprot) med trær – gran, furu, bjørk | På død ved, stubber, greiner og barnålsmatte |
| Spiselig? | Ja – en av de beste og sikreste matsoppene i Norge | Ikke matsopp (NSNF) – kan gi mage-/tarmreaksjon |
Mange nybegynnere er redde for å plukke «feil», men falsk kantarell er ikke alvorlig giftig. Ifølge Store norske leksikon er den «ikke giftig, men … ingen god matsopp». NSNF fører den likevel som «ikke matsopp», fordi den kan gi mage-/tarmreaksjon. Verste utfall av en forveksling er altså en dårlig kveld, ikke en alvorlig forgiftning – så la den ligge, men du trenger ikke være engstelig for å skade deg selv mens du lærer.
Det betyr likevel ikke at «alt gult i skogen» er trygt. Grunnregelen står fast: du spiser bare sopp du sikkert har artsbestemt selv, eller som er godkjent på soppkontroll.
Annonse
Skal du få hjelp til å bestemme et funn – på soppkontroll eller i en soppgruppe – står og faller svaret på bildene. Ta dem slik:
Vi har samlet alt om fotografering i en egen guide: slik tar du et soppbilde en soppkyndig kan bruke.
Kantarell vokser i hele landet og har lang sesong – vanligvis fra juli til ut i oktober, ofte på sitt beste i august og september. Den kommer igjen på de samme stedene år etter år, gjerne i mose under gran, furu og bjørk. Tørke bremser sesongen, mens en god regnperiode i sommervarmen får den til å skyte fart – noe som er tydelig når nord og sør i landet ligger i utakt værmessig.
«Sommerkantarell» er forresten ikke en egen art – det er et folkelig navn du kan møte, men på norsk snakker vi om kantarell, uansett når på sesongen den kommer.
Den er ikke giftig i alvorlig forstand, men NSNF fører den som «ikke matsopp» fordi den kan gi mage-/tarmreaksjon. Du blir altså ikke alvorlig forgiftet av å forveksle den med ekte kantarell – men la den likevel stå.
Se under hatten. Ekte kantarell har butte, tykke ribber (lister) som løper ned på stilken; falsk kantarell har tynne, skarpe skiver tett i tett. Legg til farge (jevnt eggegul vs. mer oransje) og konsistens (fast vs. myk), så er du trygg.
Den klart vanligste forvekslingen er falsk kantarell, som ikke er alvorlig giftig, men som kan gi mage-/tarmreaksjon. Nettopp derfor er kantarell regnet som en av de sikreste matsoppene for nybegynnere. Er du likevel usikker på et funn, la det stå eller ta det med på soppkontroll.
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) driver soppkontroller mange steder i sesongen, ofte bemannet av en soppsakkyndig kontrollør («SSK»). Sjekk soppkontroll.no eller din lokale soppforening for tider og steder.
Har hunden spist sopp, haster bare én ting: å få tak i en veterinær. Det gjelder også om du først oppdager det i ettertid – ring likevel. Resten av denne siden kan du lese mens du venter.
Sopp
Fluesoppslekten rommer både Norges to dødeligste sopper og én art normlisten fører som spiselig. Tre kjennetegn avslører hele slekten – og det viktigste av dem ligger nede i jorda.
Guide
Du trenger ikke dyrt spesialutstyr for å plukke sopp. Her er det som faktisk gjør turen tryggere, fangsten helere og rensingen enklere.
