En grundig gjennomgang av de dødelig giftige soppene du kan møte i norsk skog – og hvordan du unngår å forveksle dem.
✍️ Simon Skaar · ⏱ 10 min
Giftinformasjonen fører seks sopper som Norges giftigste: hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, flatklokkehatt og de små parasollsoppene i Lepiota-slekten. Alle seks har én ting felles: de har skiver under hatten.
Det gir en huskeregel som er verdt å lære: plukk ikke en skivesopp du ikke kan artsbestemme sikkert. Følger du den, går du utenom alle seks.
Men regelen er en unngåelsesregel, ikke en trygghetstest, og den må aldri snus. Oversetter du den til «uten skiver er trygt», har du akkurat resonnert deg fram til at sandmorkel er ufarlig. Sandmorkel har ingen skiver i det hele tatt, og er den eneste dødelig giftige arten på dette nettstedet som ikke er en skivesopp.
Det er forskjellen på en god og en farlig huskeregel. Den ene retningen tar deg utenom de farligste. Den andre retningen tar deg rett på den ene de ikke dekker.
Grønn fluesopp, hvit fluesopp og flatklokkehatt inneholder alle amatoksiner. Det som gjør dem så farlige er forsinkelsen: symptomene starter ikke før seks til tjuefire timer etter inntak, og da er leverskaden allerede i gang.
Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er grønnhvit, har hvite skiver, ring på stilken og en poseformet slire ved stilkbasis.
Hvit fluesopp (Amanita virosa) er helhvit, med hvite skiver og samme slire ved basis. Den forveksles med champignon, som til forskjell har rosa til brune skiver.
Flatklokkehatt (Galerina marginata) vokser på ved og ligner honningsopp og stubbeskjellsopp. Merk navnet: arten har vært kalt «giftig nattsopp», men Artsdatabanken og Helsenorge bruker flatklokkehatt, og det er navnet du skal lete etter.
Norges sopp- og nyttevekstforbund skriver rett ut i normlisten at «butt giftslørsopp og spiss giftslørsopp er våre to farligste giftsopper». Begge inneholder orellanin, som angriper nyrene, og forsinkelsen er enda lengre enn hos amatoksinene: symptomene kommer ofte først etter flere dager, når skaden er skjedd.
Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) står i barskog – furuskog, granskog og myrlendt skog – og har ofte tydelige, lysere slørbelter på stilken.
Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) står i løvskog med eik, bøk og hassel, og mangler slørbeltene. Den ble funnet i Norge første gang i 1985 på Sørlandet, og funnene ligger fortsatt i all hovedsak i Agder.
Voksestedet er altså det tydeligste skillet mellom de to. Men det er et skille for gjenkjenning, ikke for valg: begge skal stå igjen i skogen.
Annonse
Giftinformasjonen behandler Lepiota som slekt og ikke som enkeltarter, og skriver selv at det er kjent at noen arter inneholder amatoksin, men at dette ikke er godt kartlagt i Norge. Artene som nevnes er kjøttbrun parasollsopp eller giftparasollsopp (L. brunneoincarnata), rustbrun parasollsopp (L. boudieri) og kastanjeparasollsopp (L. castanea).
Det viktigste punktet er dette: amatoksinene er varmestabile og blir ikke ødelagt ved steking eller koking. Du kan ikke tilberede risikoen bort.
Og det som gjør slekten spesielt verdt å kjenne: disse soppene er små, og de vokser der barn og hunder er.
Den spiselige parasollsoppen er stor og kraftig, med høy stilk, tydelig slangeskinnmønster og en dobbel ring som kan skyves opp og ned. De farlige Lepiota-artene er små.
Derfor er hovedregelen på parasollsopp-sida bevisst streng: spis aldri en «parasollsopp» med hatt under 15 cm. Mellom 2–6 cm og en ekte, stor parasollsopp skal det ikke være noe åpent rom.
Giftinformasjonen ber foreldre ringe med en gang dersom barnet kan ha smakt på en av de seks giftigste soppene i Norge – altså en av dem denne artikkelen handler om. De ber deg også ta vare på soppen eller ta bilder av den. Merk at Giftinformasjonen ikke er en artsbestemmelsestjeneste; oppgaven deres er å vurdere om soppen kan gi alvorlig forgiftning.
Les mer hos Giftinformasjonen om barn og sopp. Gjelder det hund, har vi en egen gjennomgang: sopp og hund.
Giftinformasjonen: 22 59 13 00. Døgnåpent.
Har hunden spist sopp, haster bare én ting: å få tak i en veterinær. Det gjelder også om du først oppdager det i ettertid – ring likevel. Resten av denne siden kan du lese mens du venter.
Sopp
Fluesoppslekten rommer både Norges to dødeligste sopper og én art normlisten fører som spiselig. Tre kjennetegn avslører hele slekten – og det viktigste av dem ligger nede i jorda.
Guide
Du trenger ikke dyrt spesialutstyr for å plukke sopp. Her er det som faktisk gjør turen tryggere, fangsten helere og rensingen enklere.
