Risker har ett kjennetegn ingen annen vanlig soppgruppe deler: bryter du skivene, pipler det frem «melk». Fargen på denne melkesaften – og hvordan den endrer seg i luft – er nøkkelen til å artsbestemme dem.
✍️ Simon Skaar · ⏱ 8 min
Kort fortalt
⚠ Smak alene avgjør ikke om en riske er trygg
I motsetning til kremler finnes det milde risker som er giftige (lakrisriske). Artsbestemmelse på melkesaft, lukt og voksested er nødvendig. Spis aldri sopp du ikke er sikker på. Ved mistanke om forgiftning, ring Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (hele døgnet), eller 113 ved akutt alvorlig sykdom.
Risker deler sprøtt kjøtt med kremlene, men bare risker har melkesaften. Slik leser du den:
Fra brudd til farge
Bryt eller skjær forsiktig i skivene og se etter dråper av melkeaktig saft. Noter første farge (hvit, oransje, gul, fiolett – sjelden vannklar).
La deretter dråpene ligge og se om fargen endrer seg i luft: hvit kan bli gul eller fiolett, oransje kan bli vinrød. Dette skiftet er ofte det avgjørende kjennetegnet – men vær tålmodig, det kan ta lang tid før fargen slår om.
Legg gjerne en dråpe på et hvitt papir eller et lyst lommetørkle, så ser du fargen tydeligere.
De riskene folk oftest plukker i Norge er granmatriske (Lactarius deterrimus) og furumatriske (L. deliciosus). De er meget lette å kjenne igjen på den gulrotfargede (oransje) melkesaften og vokser i henholdsvis gran- og furuskog. Mandelriske (Lactifluus volemus) er en annen god matsopp, med rikelig hvit melk og mild smak.
Over 70 riskearter er kjent fra Norge. De du realistisk møter på tur, er en håndfull – og de deler seg i to grupper: matriskene med oransje melkesaft, og de skarpe med hvit melk som må forbehandles. Statuskolonnen viser normlisten til Norges sopp- og nyttevekstforbund der arten står der.
| Art | Melkesaft og kjennetegn | Status |
|---|---|---|
| Granmatriske Lactarius deterrimus |
Gulrotfarget melk. Grønnlige flekker med alderen. I granskog. | God matsopp |
| Furumatriske Lactarius deliciosus |
Gulrotfarget melk. Tydelig sonet hatt. I furuskog. | God matsopp |
| Rødbrun pepperriske Lactarius rufus |
Hvit melk. Rødbrun, tørr hatt med spiss pukkel. Skarp. | Skarp – krever forbehandling |
| Hulriske Lactarius trivialis |
Rikelig hvit melk som kan bli grågrønn. Gråfiolett, slimet hatt og hul stilk. | Spiselig etter avkoking |
| Lakrisriske Lactarius helvus |
Sparsom, vannklar melk. Mild, med lakris-/kryddersøt lukt. | Giftig |
| Svartriske Lactarius necator |
Hvit melk. Mørk olivenbrun til nesten svart hatt. | Ikke matsopp – inneholder et sterkt mutagent stoff |
Legg merke til de to nederste radene: en mild riske kan være giftig, og en riske som ser spiselig ut kan stå som «ikke matsopp». Det er derfor melkesaft, lukt og voksested – ikke smak – må avgjøre hos risker.
Annonse
| Riske | Kjennetegn | Status |
|---|---|---|
| Skjeggriske (L. torminosus) | Skarp smak, skjeggete hattekant | Spiselig etter avkoking (NSNF) – rå gir den mageplager |
| Hulriske (L. trivialis) | Skarp smak, hul og ofte oppblåst stilk | Spiselig etter avkoking (NSNF) – rå gir den mageplager |
| Lakrisriske (L. helvus) | Mild, med karakteristisk lakris-/kryddersøt lukt | Giftig – den eneste av de «milde riskene» som er det |
| Svartriske (L. necator) | Mørk, nesten svart hatt | Ikke matsopp (NSNF) – inneholder et sterkt mutagent stoff |
Derfor er lakrisriske så lærerik
Den viser hvorfor du ikke kan overføre kremlenes smaksregel til risker. En mild smak beroliger deg feilaktig – her må melkesaft, lukt og voksested avgjøre. Er du usikker, la funnet stå eller ta det med på soppkontroll.
Vi har samlet alt om fotografering i en egen guide: slik tar du et soppbilde en soppkyndig kan bruke.
Bryt skivene. Kommer det melkeaktig saft, er det en riske. Noter fargen og om den endrer seg i luft – det er hovednøkkelen til arten.
Nei. For risker finnes det milde arter som er giftige – lakrisriske er eksempelet. Bruk melkesaft, lukt og voksested, ikke smak alene.
Gran- og furumatriske (gulrotfarget melkesaft) og mandelriske (hvit melk, mild) er de vanlige, gode matriskene i Norge. Skarpe risker skal ha forbehandling eller la stå.
Fordi den reagerer med oksygenet i lufta. Skiftet – for eksempel hvit til fiolett eller oransje til vinrød – er ofte det som skiller nære arter fra hverandre. Gi det tid.
Pepperriske brukes om de skarpe, tørre riskene med hvit melk – i Norge oftest rødbrun pepperriske (Lactarius rufus). De er brennende skarpe rå og krever forbehandling. Ikke forveksle dem med matriskene, som har gulrotfarget melkesaft.
Over 70 arter. De du realistisk møter på tur er en håndfull: matriskene med oransje melk, og de skarpe med hvit melk som må avkokes før bruk.
Har hunden spist sopp, haster bare én ting: å få tak i en veterinær. Det gjelder også om du først oppdager det i ettertid – ring likevel. Resten av denne siden kan du lese mens du venter.
Sopp
Fluesoppslekten rommer både Norges to dødeligste sopper og én art normlisten fører som spiselig. Tre kjennetegn avslører hele slekten – og det viktigste av dem ligger nede i jorda.
Guide
Du trenger ikke dyrt spesialutstyr for å plukke sopp. Her er det som faktisk gjør turen tryggere, fangsten helere og rensingen enklere.
