Sopp

De skarpe riskene: hulriske, svovelriske og fiolett svovelriske

Store, kjøttfulle risker som frister – men som er skarpe rå og krever forbehandling. Nøkkelen til å skille dem er den samme testen: hvilken farge tar melkesaften når den møter lufta?

✍️ Simon Skaar  ·  ⏱ 5 min

Furumatriske med oransje melkesaft

Kort fortalt

  • Alle tre er risker – de skiller ut melkesaft når du bryter skivene – og alle er skarpe. De er ikke sopp for den ferske plukkerens panne rett fra skogen.
  • Melkesaftens fargeskift avslører arten: svovelriske → svovelgul, hulriske → langsomt grønn, fiolett svovelriske → fiolett/lilla.
  • Vær tålmodig: fargeskiftet kan ta tid. Legg en dråpe på hvitt papir og vent før du konkluderer.
  • Spising: fiolett svovelriske er «spiselig etter avkoking» i NSNFs normliste, og hulriske må forbehandles. Kan du ikke forbehandling og sikker artsbestemmelse – la dem stå.
  • Ærlig om vanskelighetsgraden: selv erfarne plukkere kan være uenige om disse. Er du usikker, er soppkontroll rette sted.

Melkesaft-testen er utgangspunktet

Se på fargen – og fargeskiftet

Bryt skivene og se etter melkesaft. Alle tre har hvit melk til å begynne med, men den skifter farge i kontakt med luft – og nettopp fargen den skifter til er artens signatur.

Fargeendringen er ofte det sikreste enkelttrekket, men den kan komme sakte. Gi den tid før du bestemmer deg.

De tre artene

Art Melkesaft og kjennetegn Status
Svovelriske Gulaktig, skjeggete hatt og gropete stilk. Hvit melk som blir svovelgul. Skarp. Skarp riske – forbehandles eller la stå
Hulriske Ung hatt blåfiolett/grålilla, senere blekere. Hul, ofte oppblåst stilk. Hvit melk som langsomt blir grønn. Skarp. Må forbehandles
Fiolett svovelriske
Lactarius repraesentaneus
Stor, gul og skjeggete. Hvit melk som blir fiolett/lilla. Skarp. «Spiselig etter avkoking» (NSNF)

Hva «skarp» betyr i praksis

Skarp betyr forbehandling, ikke panne direkte. Skarpe risker gir mageplager om de spises rå eller for lite behandlet. De som spises i Norden, blir avkokt (forvellet) først, og kokevannet helles av.

Behersker du ikke dette, eller er du usikker på arten, er den trygge handlingen å la dem stå. Husk også at kremlenes smaksregel ikke kan overføres til risker – blant riskene finnes det milde arter som er giftige.

Hvorfor selv erfarne blir uenige

Dette er en gruppe der detaljene avgjør, og der unge eller værslitte eksemplarer kan være vanskelige selv for rutinerte plukkere. Fargeskiftet i melkesaften er til stor hjelp, men det tar tid og kan være svakt.

Derfor er dette et godt eksempel på sopp du helst får bekreftet på soppkontroll før du eventuelt tilbereder dem.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr det at en riske er «skarp»?

At den smaker brennende og gir mageplager om den spises rå eller for lite behandlet. Skarpe risker som spises i Norden, blir avkokt først, og kokevannet helles av.

Hvordan skiller jeg de tre fra hverandre?

På hvilken farge melkesaften skifter til: svovelgul (svovelriske), langsomt grønn (hulriske) eller fiolett/lilla (fiolett svovelriske). Gi fargeskiftet tid – det kan komme sakte.

Er fiolett svovelriske spiselig?

NSNFs normliste fører den som «spiselig etter avkoking». Det forutsetter både sikker artsbestemmelse og riktig forbehandling – kan du ikke begge deler, la den stå.

Hvorfor tar fargeskiftet så lang tid?

Melkesaften reagerer med oksygenet i lufta, og hos noen arter går reaksjonen sakte. Legg en dråpe på hvitt papir og se an i flere minutter før du konkluderer.

Kilder

Andre artikler