Har hunden spist sopp, haster bare én ting: å få tak i en veterinær. Det gjelder også om du først oppdager det i ettertid – ring likevel. Resten av denne siden kan du lese mens du venter.
✍️ Simon Skaar
Kort fortalt
1. Ring veterinær. Giftinformasjonen skriver selv: «Giftinformasjonen besvarer ikke henvendelser om dyr». Det nummeret hjelper deg altså ikke nå, og mange ringer det fordi det er det eneste de kan utenat. Ring din egen klinikk – utenom åpningstid oppgir telefonsvareren som regel vaktnummeret. Ellers har kommunen din en veterinærvakt for smådyr; søk på kommunenavnet og «veterinærvakt». Får du ikke tak i noen, ring neste klinikk framfor å vente.
2. Ikke vurder mengden selv. Giftinformasjonen er tydelig: «Selv om hunden kun har tatt en liten smakebit av disse soppartene er det viktig at du raskt tar kontakt med veterinær.»
3. Riv med deg soppen på veien ut. En hel sopp, en bit, eller oppkast – i en pose, og av gårde. Rekker du ikke det, ta ett bilde og gå. Ikke bruk tid på å lete etter flere: detaljbilder kan du ta på venterommet eller sende etterpå. Avreisen skal ikke vente på soppen.
4. Ikke vent på symptomer, og ikke gi opp fordi det har gått tid. Veterinærkatalogen slår fast at «brekningsfremkalling og kull kan vurderes senere enn 2 timer etter inntak av giftig sopp», for de farligste artene inntil fire timer, og kull gjentatt gjennom det første døgnet. Sopp fordøyes langsomt. Det er derfor verdt å ringe også når det har gått en stund.
Det sirkulerer et gammelt råd om å gi hunden salt for å få den til å kaste opp. AniCura advarer eksplisitt mot det: «Vi anbefaler ikke at man forsøker å fremkalle oppkast med/ved hjelp av salt hjemme, siden dette kan føre til saltforgiftning hos hunden.» Da har du to forgiftninger å behandle i stedet for én.
Veterinæren har legemidler som gjør jobben trygt, og kan vurdere om det i det hele tatt er riktig i akkurat dette tilfellet.
Dette er den viktigste grunnen til å ikke vente og se. Trevlesopper og rød fluesopp gir tegn i løpet av minutter til et par timer. Men de to gruppene som faktisk dreper, gjør ingenting på lenge: for hvit og grønn fluesopp oppgir Veterinærkatalogen en «symptomfri latenstid på 6-12 timer etter inntak», og for giftslørsopp «symptomfri latenstid på 2-14 dager etter inntak».
En hund som logrer og virker helt fin kan altså være midt inne i den perioden. Fraværet av symptomer sier ingenting om hvor farlig dette er – og behandlingsanbefalingen for dyr forutsetter nettopp at man kommer i gang mens dyret fortsatt er symptomfritt.
Kommer symptomene, er de vanligste sikling, oppkast, diaré, slapphet og blekhet, i noen tilfeller også ustøhet og kramper. De står her for gjenkjenning underveis – ikke som en test på om du skal ringe.
Dette kan du gjøre mens du venter
Fotografer soppen ordentlig nå som det ikke koster tid: hele soppen ovenfra og undersiden, og gjerne én gravd opp så stilkbasen er med. Notér når det skjedde, omtrent hvor mye, og hvor den sto – på bakken, på trevirke eller i gress. Har du bare et uskarpt mobilbilde fra skogen, si det: et dårlig bilde er bedre enn ingen sopp.
Annonse
Giftinformasjonen fører opp disse som særlig giftige for hund og katt: trevlesopper, hvit fluesopp og grønn fluesopp, rød fluesopp, brun fluesopp og panterfluesopp, lumsk traktsopp, spiss og butt giftslørsopp, kastanjeparasollsopp og rustbrun parasollsopp, og flatklokkehatt.
Flere av dem har vi egne artssider på, med bilder og kjennetegn som kan hjelpe deg beskrive funnet: hvit fluesopp, grønn fluesopp, rød fluesopp, panterfluesopp, spiss giftslørsopp og flatklokkehatt.
Listen er ikke uttømmende, og den skal ikke brukes til å frikjenne en sopp som ikke står på den. Står ikke soppen her, betyr det bare at den ikke er blant de vanligste.
Høsten er høysesongen, av den enkle grunn at det er da soppen står. Vetsentrum peker på at særlig små valper er raske til å spise på det de finner.
Vi har ikke funnet dekning for påstanden om at hunder unngår giftig sopp av seg selv, og heller ikke noe som motbeviser den. Det eneste fornuftige er å ikke basere seg på den: hold øye med hva hunden putter i munnen der det står mye sopp.
Nei. De skriver selv: «Giftinformasjonen besvarer ikke henvendelser om dyr», og henviser til veterinær. Ring din egen dyreklinikk – utenom åpningstid oppgir telefonsvareren som regel vaktnummeret, og kommunen din har en veterinærvakt for smådyr.
Nei, ring uansett. Veterinærkatalogen skriver at «brekningsfremkalling og kull kan vurderes senere enn 2 timer etter inntak av giftig sopp», for de farligste artene inntil fire timer, og at kull kan gjentas gjennom det første døgnet. Sopp fordøyes langsomt, så tidsvinduet er lengre enn ved de fleste andre forgiftninger.
Ja. De dødeligste soppene har en symptomfri periode i starten: 6 til 12 timer for hvit og grønn fluesopp, og fra to dager til to uker for giftslørsopp. At hunden er kvikk nå betyr bare at du er tidlig, ikke at den er trygg.
Ikke på egen hånd, og aldri med salt – AniCura advarer mot saltforgiftning som følge. Veterinæren har trygge legemidler og vurderer om det er riktig i dette tilfellet.
Ta med soppen hvis du har den – eller en bit, eller oppkastet. Giftinformasjonen skriver at «identifikasjon av soppen er viktig for at veterinæren skal kunne vurdere forgiftningsfare og eventuell behandling». Artssidene våre kan hjelpe deg sette ord på funnet, men artsbestemmelse skal aldri forsinke turen til veterinæren.
Sopp
Fluesoppslekten rommer både Norges to dødeligste sopper og én art normlisten fører som spiselig. Tre kjennetegn avslører hele slekten – og det viktigste av dem ligger nede i jorda.
Guide
Du trenger ikke dyrt spesialutstyr for å plukke sopp. Her er det som faktisk gjør turen tryggere, fangsten helere og rensingen enklere.
GuideEr det verdt å ta soppturen i dag – eller er det bedre å vente? «Soppforhold nå» kombinerer lokal sesong, temperatur og målt nedbør med dagens turvær. Her ser du hva vurderingen betyr, hva den ikke kan vite og hvordan du bruker den smart.
