Også kalt Granheim
Barskog i stølsbeltet over Hippesbygdi i Nord-Aurdal, rundt 636 meter over havet, med tre setervoller innenfor en halv kilometer.
Her er du i stølsbeltet i Nord-Aurdal, rundt 636 meter over havet, med grenda Hippesbygdi og Kamrud-gardene nede i dalen. Tre setervoller ligger innenfor en halv kilometer fra punktet: Gudmundsbrøtin nærmest, deretter Juvastølen og Veslestølen. Sletta Endreslett og fritidsboligen Brøtin ligger imellom, og Sundheimselvi renner nedenfor. Arealressurskartet fører terrenget som barskog av middels bonitet på jorddekt mark, altså ordinær, produktiv valdresskog snarere enn skrinn fjellskog.
Artslista teller tolv matsopper. Fåresoppen er verdt et eget søk: den står i hvite klynger på mosebunn under gran og furu, gjerne i eldre skog, og der den vokser er du som regel i god matsoppmark. Granmatriske bekrefter granskogen, mens traktkantarell holder seg til de fuktige, moserike partiene og rimsopp til lyngmarka der bunnen blir magrere. Kantarell, blek piggsopp og rødgul piggsopp fordeler seg utover den lysere blandingsskogen, brunskrubb og rødskrubb står under bjørk, og steinsopp dukker opp i lysninger. Matblekksoppen hører til stølsvollene og grasbakkene.
Stølsveiene er den naturlige ferdselsstrukturen inn i dette terrenget, men ingen av dem er merket som turløype, og ingen opparbeidet parkering er dokumentert. Ingen del av punktet ligger i verneområde. Vær oppmerksom på at setervoller regnes som innmark selv når stølen ikke lenger er i drift, så sankinga hører hjemme i skogen mellom vollene.
Denne lokasjonen er hentet fra observasjonsdata (GBIF/Artsobservasjoner) og er ikke befart av redaksjonen. Informasjon om parkering og turbeskrivelse er ikke verifisert ennå. Bruk koordinatene til å finne frem via kartlenken, og vær oppmerksom på at adkomst kan avvike fra det du forventer.
Parkering
Adkomstpunkt ved Hippesbygdi. Opparbeidet parkering er ikke bekreftet, og videre går ferdselen på stølsveier.
Tur
Stølsveiene opp fra Hippesbygdi gir den enkleste adkomsten, men ingen av dem er merket turløype. Terrenget mellom vollene er lettgått barskog, og vollene selv fungerer som holdepunkter når du orienterer deg.
Sesong
August–september
Annonse
Fåresoppen kjennes sikrest på porelaget under hatten, som blir sitrongult der det ripes eller berøres. Den nære slektningen franskbrødsopp mangler den reaksjonen og smaker bittert, men er ufarlig. Ingen art i fåresoppslekten er giftig i Norge, så en feilbestemmelse her koster deg bare smaken.
Barskog av middels bonitet på jorddekt mark, altså ordinær produktiv valdresskog. Artslista bekrefter blandingen, med granmatriske under gran, brunskrubb og rødskrubb under bjørk og fåresopp i den eldre barskogen.
Nei. Vollene er innmark også der stølen ikke lenger er i drift, og allemannsretten gjelder utmark. Hold sankinga til skogen mellom vollene.
Ingen merket løype er kjent. Stølsveiene opp fra Hippesbygdi er den naturlige adkomsten, men de er ikke skiltet som turveier, og ingen opparbeidet parkering er dokumentert.
Observasjonene er gjort i august og september. På denne høyden starter og slutter sesongen tidligere enn nede i dalbunnen, så vent ikke for lenge utover høsten.
