Også kalt Torpehaug
Barskog ved Dekko og Tveit i Vang, rundt 461 meter over havet, med Begna og Tveitahølen nedenfor.
Punktet ligger i skogen ved utmarka Dekko i Vang, rundt 461 meter over havet, med Begna i dalbunnen nedenfor. Tveit-navnene dominerer nærområdet: to bruer over elva, bruket Tveitvollane, høla Tveitahølen og moene Nørdre og Søre Tveitamoen. Jordet Midtre-Myre og neset Kringlingane ligger imellom. Arealressurskartet fører skogen som barskog av lav bonitet på jorddekt mark, altså glissen furu- og granskog med lyngbunn, som er det vanlige bildet i denne delen av Valdres.
Ti arter er notert her. Traktkantarell er den mest tallrike typen i slik skog og står gjerne tett i tett i de fuktige søkkene ned mot elva. Fåresopp og granmatriske hører til den eldre granskogen, smørsopp til furu, og rimsopp til lyngmarka der bunnen er magrest. Kantarell, blek piggsopp og rødgul piggsopp finner du på moserik og veldrenert bunn, rødskrubb under bjørk, og steinsopp i lysninger der lyset slipper ned. Moene ved Tveitamoen er tørre og gir en annen sopplora enn søkkene, så det lønner seg å dekke begge.
Ingen opparbeidet parkering er dokumentert her, og ingen merket løype er kjent. Ingen del av punktet ligger i verneområde, og nærmeste vern ligger langt unna. Adkomsten går fra veiene i dalbunnen og opp i skogen, og elva gir en tydelig ledelinje å orientere etter når du går tilbake.
Denne lokasjonen er hentet fra observasjonsdata (GBIF/Artsobservasjoner) og er ikke befart av redaksjonen. Informasjon om parkering og turbeskrivelse er ikke verifisert ennå. Bruk koordinatene til å finne frem via kartlenken, og vær oppmerksom på at adkomst kan avvike fra det du forventer.
Parkering
Punktet er Tveit stadion, altså et idrettsanlegg og ingen turparkering. Bruken avhenger av aktiviteten på anlegget, så følg skiltingen.
Tur
Ingen merket løype er kjent i denne skogen. Adkomsten går fra veiene i dalbunnen ved Tveit og opp i skogen. Begna nedenfor er den tydeligste ledelinja i terrenget, og de gamle moene gir tørr og lettgått grunn.
Sesong
August–september
Annonse
Traktkantarell står tettest i de fuktige søkkene, og der vokser også den dødelig giftige spiss giftslørsoppen. Kontrollen er enkel når du vet hva du ser etter: traktkantarell har hul stilk med gjennomgående hull fra hatten og nedløpende ribber, mens giftslørsoppen har ekte brune skiver og rester av spindelvev på stilken. Sjekk hver enkelt sopp.
Dekk både de fuktige søkkene ned mot Begna, der traktkantarellen står tett, og de tørre moene ved Tveitamoen, som gir en annen sopplora. Den kombinasjonen er styrken ved dette stedet.
Barskog av lav bonitet på jorddekt mark, altså glissen furu- og granskog med lyngbunn. Det er det vanlige bildet i denne delen av Valdres.
Ingen av delene er dokumentert. Adkomsten går fra veiene i dalbunnen og opp i skogen, og du navigerer etter kart det siste stykket.
Nei. Verken punktet eller nærområdet berører verneområder, og nærmeste vern ligger langt unna.
