Bynært friluftsområde i Haugesund med variert vegetasjon og mange store, gamle løv- og bartrær (de eldste plantet fra 1883). Finmasket nett av turveier i gangavstand fra sentrum, og blant de mest artsrike sopplokalitetene i dataene for Haugesund.
Haraldsvang naturpark er et bynært friluftsområde i Haugesund med variert vegetasjon og mange store, gamle løv- og bartrær – de eldste plantet helt tilbake til 1883. Nettopp den brede miksen av treslag gir et stort artsutvalg, og dette er blant de mest artsrike sopplokalitetene i dataene for Haugesund.
Området har et finmasket nett av turveier i lett, barnevennlig terreng, i gangavstand fra sentrum (rundt 30 minutter) eller med parkering ved Vangen/Skeisvatnet i parken. Turene er korte til mellomlange, fint for en familietur.
Funnene fordeler seg på august og september. Blant de mange registrerte artene finner du blant annet blek piggsopp, blå ridder, brunskrubb og rødskrubb, kantarell, steinsopp, smørsopp og traktkantarell. Allemannsretten gjelder – plukk med måte i det bynære friområdet.
Punktet ligger 36 meter over havet i det arealkartet klassifiserer som bebygd areal – parken er opparbeidet, ikke naturskog, og det er nettopp derfor treslagsutvalget er så bredt. Plantingene fra 1883 og framover har gitt en samling av arter som ikke ville stått her naturlig. Rundt punktet ligger boligveiene Haakonsvegen, Solvangvegen og Merkurvegen, og lenger ute haugene Presthaug, Kvernahaugen og Geitaklubben. En park som dette er samtidig en påminnelse om at soppen følger trærne og ikke landskapet: bynære planteanlegg kan gi et bedre utvalg enn en stor, ensartet granskog.
Parkering
Parkering ved Vangen/Skeisvatnet i parken; også ca. 30 min gange fra Haugesund sentrum.
Vis parkeringen i kartTur
Mange korte til mellomlange turveier, lett og barnevennlig terreng.
Sesong
August–september
Annonse
Den varierte skogen med både løv- og bartrær gir et bredt artsutvalg. Seksten registrerte arter er det nest høyeste tallet i Rogaland, og forklaringen ligger i treslagene: hvert treslag er vertstre for sine mykorrhizasopper, så en park med både eik, bøk, bjørk, gran og furu gir flere arter enn en ren granskog av samme størrelse. Her gjelder de vanlige reglene for utmark.
Seksten registrerte arter er det nest høyeste tallet i Rogaland. Årsaken er treslagsutvalget: parken er plantet fra 1883 og framover med både løv- og bartrær, og hvert treslag har sine mykorrhizasopper.
Ja, det tar rundt 30 minutter til fots fra Haugesund sentrum. Det er også parkering ved Vangen og Skeisvatnet inne i parken.
Ja. Turveiene er finmaskede, terrenget er lett og løypene korte til mellomlange.
Nei, parken er opparbeidet og plantet. Arealkartet gir punktet som bebygd areal. Det er nettopp plantingene som gir det brede artsutvalget.
Funnene fordeler seg på august og september. Bynære lokaliteter tørker fortere ut enn skogsmark, så noen dager etter regn er beste tidspunkt.
De eldste plantingene er fra 1883. Store, gamle trær gir stabile soppforekomster, siden mykorrhizaen har hatt over hundre år på å etablere seg.
