Også kalt Lauvbrenna, Gran
Barskog på moterreng ved Bjørnamyra i Snåsa, drøyt 60 meter over havet, med Øystermoen og Revhimoen like ved.
Lavt i landskapet, drøyt seksti meter over havet, ligger punktet i barskogen ved Bjørnamyra i Snåsa. To moer har navn her, Øystermoen og Revhimoen, og moenavnet betegner et større flatt landområde som ofte er skogkledd. Det passer med terrenget: flatt, tørt og furudominert på ryggene, med myr i søkkene. Stordalen skjærer inn like ved, og lenger ute ligger Lauvsjølandet og Koltangen ved vatnet, samt den gamle bosettingsplassen Granamoen og utmarka Rønningan.
Tretten arter er notert, som er mye for en teig på hundre og førti dekar. Furumatriske og smørsopp bekrefter furua på de tørre moene, granmatriske og gul trompetsopp gran og fuktighet i søkkene, og fåresopp den eldre moserike barskogen. Traktkantarell følger myrkantene, kantarell og rødgul piggsopp den lysere blandingsskogen, og brunskrubb og rødskrubb bjørka. Matblekksopp hører til grasmarka utenfor skogen. Blå ridderhatt kommer helt på slutten av sesongen og står gjerne i ring i løvrik bunn.
Kombinasjonen av tørre moer og fuktige myrkanter på kort avstand er styrken ved dette stedet, og den forklarer bredden i artslista. Det er ikke dokumentert noen opparbeidet plass å sette bilen, og ingen merket sti. Selve punktet er uten vernestatus. Flere naturreservater og et landskapsvernområde ligger noen kilometer unna, så sjekk kartet hvis du går langt.
Denne lokasjonen er hentet fra observasjonsdata (GBIF/Artsobservasjoner) og er ikke befart av redaksjonen. Informasjon om parkering og turbeskrivelse er ikke verifisert ennå. Bruk koordinatene til å finne frem via kartlenken, og vær oppmerksom på at adkomst kan avvike fra det du forventer.
Parkering
Adkomstpunkt ved Sørsivegen. Terrenget der er myrlendt, og dette er ingen parkeringsplass.
Tur
Vi har ikke funnet noen merket rute hit. Terrenget er flatt og lettgått på moene, men myrlendt i søkkene, så bruk støvler i våte perioder. Moene gir tørr grunn og god framkommelighet mellom myrflatene.
Sesong
August–september
Annonse
Blå ridderhatt må varmebehandles godt, og fiolette slørsopper er den forvekslinga du må utelukke. Sporepulveret avgjør: legg en moden hatt på hvitt papir i en halvtime. Blå ridderhatt gir hvitt til svakt rosa pulver og har ikke slør på stilken, mens slørsoppene gir rustbrunt og har rester av spindelvev.
Kartverket definerer en mo som et større, flatt landområde som ofte er skogkledd. Øystermoen og Revhimoen ligger begge innenfor et par hundre meter, og de beskriver akkurat det terrenget punktet ligger i: flatt, tørt og furudominert.
Fordi tørre moer og fuktige myrkanter møtes på kort avstand. Tretten arter er notert i en teig på hundre og førti dekar, og de fordeler seg på to ganske ulike habitater.
Observasjonene er gjort i august og september. Blå ridderhatt kommer sist av alle på lista, gjerne godt ut i høsten, mens de øvrige starter tidligere.
Ingen opparbeidet parkering eller merket løype er dokumentert. Moene gir tørr og lettgått grunn når du først er inne i terrenget, men bruk støvler i myrsøkkene.
