Også kalt Ospliåsen (sopp)
Skrinn barskog ved Gjetberget i Melhus, rundt 224 meter over havet, mellom skogteigene Smålykkjon og Langsløgda.
Berget Gjetberget ligger under hundre og femti meter fra punktet, og rundt det ligger et skogsområde på drøyt tre hundre dekar i Melhus, rundt 224 meter over havet. Arealressurskartet fører skogen som barskog av lav bonitet på jorddekt mark. Skogteigene Smålykkjon og Langsløgda har egne navn, og åsene Brannåsen og Brannåsan ligger innenfor. Garden Myra og bruket Nordgjerdet ligger på den ene siden, med jordet Myragjerdet og grenda Strandalykkja imellom.
Tolv arter er notert. På lav bonitet er det de nøysomme artene som dominerer, og fåresopp står sentralt: den trives i eldre, moserik barskog og opptrer i hvite klynger. Granmatriske hører til gran, gul trompetsopp og traktkantarell til fuktige, moserike partier. Kantarell, blek piggsopp og rødgul piggsopp fordeler seg på veldrenert mosebunn, steinsopp i lysningene, brunskrubb og rødskrubb under bjørk, og stubbeskjellsopp på død ved. Beitesjampinjong står på grasmarka ved gardene, ikke inne i skogen.
Skogteigene med egne navn viser at dette er utmark folk har brukt lenge, og de gamle grensene følger ofte naturlige skiller i terrenget. Verken parkering eller merket rute er dokumentert her. Punktet ligger utenfor alt registrert vern.
Denne lokasjonen er hentet fra observasjonsdata (GBIF/Artsobservasjoner) og er ikke befart av redaksjonen. Informasjon om parkering og turbeskrivelse er ikke verifisert ennå. Bruk koordinatene til å finne frem via kartlenken, og vær oppmerksom på at adkomst kan avvike fra det du forventer.
Parkering
Adkomstpunkt på den lokale skogs- og gardsvegen. Opparbeidet parkering er ikke bekreftet.
Tur
Vi fant ingen merket løype inn hit. Adkomsten går fra veiene ved gardene og inn i skogen. Gjetberget og åsene Brannåsen gir holdepunkter, og terrenget er lettgått mellom teigene.
Sesong
August–september
Annonse
Beitesjampinjongen på grasmarka har én forveksling som er lett å overse: giftsjampinjong. Den kjennes på at stilkbasen gulner sterkt når du skjærer eller skraper i den, og på en ubehagelig kjemisk lukt av karbol eller blekk, sterkest nederst i stilken. Beitesjampinjong lukter mildt og soppaktig og gulner ikke slik.
At de nøysomme artene dominerer. Fåresopp, rimsopp og piggsoppene klarer seg godt på skrinn mark, mens de mest kravstore artene blir færre.
At dette er utmark folk har brukt lenge. Smålykkjon og Langsløgda er egne skogteiger med egne navn, og slike gamle grenser følger ofte naturlige skiller i terrenget.
På grasmarka ved gardene, ikke inne i skogen. Den er en åpen-mark-art, og beitemark er ofte innmark, så spør grunneier hvis du er i tvil.
Nei. Verken punktet eller nærområdet berører verneområder.
