Stort skogsområde ved Storraudmyra på Hølonda i Melhus, rundt 292 meter over havet, med flere navngitte skogteiger.
På Hølonda i Melhus, rundt 292 meter over havet, ligger et skogsområde på nesten to tusen dekar. Myra Storraudmyra har gitt destinasjonen navn og ligger fire hundre meter fra punktet. Det som gjør navnebildet her spesielt, er de mange skogteigene med egne navn: Hestlykkja, Rundkosa, Vinndalskosa og Trettkosa ligger alle innenfor en halv kilometer. Haugen Lyarhaugen, dalen Vinndalen, åsen Brattstigen og bergene Strangliberga rammer inn området. Hølonda er ei bygd vest i Melhus, høyereliggende enn dalbunnen langs Gaula, og skogen her hører til det store beltet som strekker seg videre vestover mot Orkland.
Ni arter er notert, og observasjonene er gjort i juli og august, altså tidlig i sesongen. Fåresopp og granmatriske hører til den eldre granskogen, mens gul trompetsopp krever de fuktigste, mest moserike partiene og gjerne står i tette grupper der forholdene stemmer. Kantarell, blek piggsopp og rødgul piggsopp fordeler seg på moserik og veldrenert bunn, ofte side om side. Steinsopp finner du i lysningene, og brunskrubb og rødskrubb under bjørk.
Størrelsen på området gir plass til å gå lenge, og myra fungerer som det tydeligste holdepunktet i et ellers ensartet skogbilde. De navngitte teigene forteller om gammel bruksdeling, men de er ikke merket i terrenget i dag. Vi har ikke funnet publisert parkering, og heller ingen skiltet løype. Det er ikke registrert vern på dette arealet. Myrflata i seg selv er ikke soppmark, men kanten rundt den er blant de sikreste stedene å begynne.
Denne lokasjonen er hentet fra observasjonsdata (GBIF/Artsobservasjoner) og er ikke befart av redaksjonen. Informasjon om parkering og turbeskrivelse er ikke verifisert ennå. Bruk koordinatene til å finne frem via kartlenken, og vær oppmerksom på at adkomst kan avvike fra det du forventer.
Parkering
Adkomstpunkt ved vegen. Punktet ligger i jordbrukslandskap og er ingen parkeringsanbefaling.
Tur
Det går ingen skiltet løype til punktet. Storraudmyra er det tydeligste holdepunktet i et ellers ensartet skogbilde, og Vinndalen gir retning innover. Ta med kart, siden området er stort og skogen jevn.
Sesong
Juli–august
Annonse
De to piggsoppene her er de tryggeste artene for nybegynnere. Piggene under hatten gjør dem umulige å forveksle med noen farlig art. Blek piggsopp er større og kremhvit til blekgul, rødgul piggsopp mindre og mer rødoransje, og begge er gode matsopper som brukes på samme måte.
Nesten to tusen dekar. Det gir plass til å gå lenge, men skogbildet er jevnt, så ta med kart og bruk myra som holdepunkt.
Hestlykkja, Rundkosa, Vinndalskosa og Trettkosa er alle egne skogteiger med egne navn, som forteller om gammel bruksdeling. De er ikke merket i terrenget i dag.
Observasjonene er gjort i juli og august, altså tidlig. Det passer med kantarell og de tidlige artene framfor de sene høstsoppene.
Piggsoppene. Piggene under hatten gjør både blek og rødgul piggsopp umulige å forveksle med noen farlig art, og begge er gode matsopper.
Nei. Selve myrflata gir lite, men kantsonen der myra møter fast mark er blant de sikreste stedene å begynne. Der finner du både fuktighet og jorddekke.
