Sparassis crispa
Blomkålsopp er en av de få soppene du kjenner igjen på ti meters hold. Den vokser som en tett, krøllete klump av flate, bølgede lapper ved stammebasis eller på røttene av bartrær, oftest furu, og ser mest av alt ut som en blomkål eller en stor badesvamp. Fargen er kremhvit til lys okergul, mørkere med alderen. Store norske leksikon oppgir 10–40 centimeter i diameter, og eksemplarer på opptil 14 kilo er kjent. Soppen lever parasittisk og gir brunråte i verten. Den er relativt uvanlig i Norge og finnes ifølge SNL særlig rundt Oslofjorden og langs kysten nordover til Trøndelag. Norges sopp- og nyttevekstforbund fører den som spiselig, og den er pensumart på soppkurs. I Rødlista 2021 er den vurdert til LC, livskraftig, så det er ingen vernehensyn mot å plukke den der du finner den.
Blomkålsopp lever parasittisk på bartrær og forårsaker brunråte i rot og stammebasis. Den er knyttet til furu i de fleste norske funn, men Store norske leksikon nevner også gran og eik. Se etter den nederst på stammen, på synlige røtter eller på gamle stubber – aldri oppe i mosen som en kantarell. Arten er relativt uvanlig her i landet. Store norske leksikon plasserer tyngdepunktet rundt Oslofjorden og langs kysten nordover til Trøndelag, og registrerte funn bekrefter rekkevidden, men viser i tillegg en klar konsentrasjon i Agder. Sesongen er september og oktober i de aller fleste funnene, med en mindre hale inn i november. Fordi den lever av verten sin, kommer den igjen på samme tre flere år på rad, og erfarne plukkere holder derfor på plassene sine.
Blomkålsopp kan forveksles med disse soppene, som ikke er matsopp:
Ramaria spp.
Slik skiller du dem: Blomkålsopp har ingen giftig dobbeltgjenger, så dette handler først og fremst om å kjenne de to formene fra hverandre. Korallsopp er oppreist og forgreinet som en korall, med runde greiner som deler seg i spisser. Blomkålsopp er derimot bygget av flate, bølgede lapper som ligger tett i tett i en rund klump, uten greiner og uten spisser, og den sitter alltid ved stammebasis eller på røtter av bartrær, mens korallsoppene som regel står fritt på bakken. Normlisten fører korallsoppene som ikke matsopp: enkelte arter inneholder tarmirritanter, flere står på rødlista, og artene er vanskelige å bestemme.
Blomkålsopp er registrert i 12 av 15 fylker, med flest funn i Agder, Telemark og Østfold.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Agder | 199 |
| Telemark | 125 |
| Østfold | 62 |
| Akershus | 52 |
| Oslo | 46 |
| Møre og Romsdal | 33 |
| Buskerud | 31 |
| Vestland | 28 |
| Rogaland | 25 |
| Vestfold | 19 |
| Innlandet | 11 |
| Trøndelag | 3 |
| Totalt | 634 |
Ingen registrerte funn: Nordland, Troms, Finnmark.
📈 +11 nye registrerte funn siden 4. september 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Se etter den ved foten av eldre furu, og sjekk stubber og synlige røtter i samme området. Skjær den av over bakken og la basisen stå. Velg unge, lyse eksemplarer: de gulner og blir seige med alderen, og en gammel blomkålsopp er både tyngre å rense og dårligere på smak. Finner du én, merk deg treet – den kommer ofte igjen på samme sted neste år.
Stek langsomt og lenge – blomkålsopp har fast, nesten knasende konsistens og trenger mer tid enn en kantarell. God i gryter og supper der den holder formen, og den tar smak fra fettet den stekes i. Kan tørkes, men den er best fersk.
