Albatrellus ovinus
Fåresopp er en hvit til kremfarget poresopp som vokser i klynger på skogbunnen under gran og furu. Den har hvite tette porer på undersiden (ikke skiver), og et fast, hvitt kjøtt. Soppen er trygg og enkel – ingen farlige forvekslinger. En morsom egenskap er at kjøttet gulfarges ved steking. En fin sopp for nybegynnere som ønsker å lære porsopper.
Fåresopp vokser på skogbunnen under gran og furu, gjerne i eldre, moserik barskog. Se etter de hvite klyngene på blåbær- og mosebunn, ofte i de samme områdene som traktkantarell og matriske. Den står gjerne mange sammen og kommer igjen på faste steder – finner du fåresopp, er du i typisk matsoppterreng.
Fåresopp kan forveksles med disse soppene:
Albatrellus confluens
Slik skiller du dem: Ufarlig (ikke giftig), men besk og uspiselig. Skille: porelaget på fåresopp blir sitrongult der det ripes eller berøres, mens franskbrødsopp ikke gjør det. Franskbrødsopp har rødgul/rosa fargetone og smaker bittert; fåresopp er hvitere og mild. Fåresoppslekten har flere arter i Norge, men ingen er giftige – en feilbestemmelse her er ufarlig, kun et spørsmål om smak.
Fåresopp er registrert i 12 av 15 fylker, med flest funn i Innlandet, Akershus og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Innlandet | 327 |
| Akershus | 301 |
| Buskerud | 272 |
| Trøndelag | 216 |
| Østfold | 186 |
| Agder | 117 |
| Oslo | 76 |
| Vestfold | 67 |
| Telemark | 65 |
| Vestland | 11 |
| Nordland | 11 |
| Møre og Romsdal | 2 |
| Totalt | 1651 |
Ingen registrerte funn: Rogaland, Troms, Finnmark.
📈 +1 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Se etter hvite klynger på skogbunnen under gran. Porene på undersiden bekrefter bestemmelsen. Vokser gjerne der det er mye mose.
Stekes i smør – gulfarges og smaker mild og nøtteaktig. God i saus, suppe og til kjøtt.