Strobilurus spp.
Bitter konglehatt (Strobilurus tenacellus) smaker tydelig beskt og bør unngås – ikke farlig giftig, men uegnet som mat. Smak alltid på et lite stykke (spytt ut etterpå) for å bekrefte at soppen er søtlig og ikke besk. Gjelder særlig furukonglehatt kontra bitter konglehatt – begge vokser på furukongler.
Konglehattene er en gruppe små vårsopper i slekten Strobilurus som vokser saprotroft på nedfalne kongler – en helt unik nisje. De er blant våre vanligste vårsopper og finnes overalt der det er gran eller furu. Tre arter finnes i Norge: grankonglehatt (Strobilurus esculentus) på grankongler – matsopp, meget god; furukonglehatt (Strobilurus stephanocystis) på furukongler – matsopp, mild smak; og bitter konglehatt (Strobilurus tenacellus) på furukongler – beskt, skal ikke spises. Det viktigste kjennetegnet er at stilken alltid er festet til en kongle nede i jorda. Ta en liten smak for å utelukke bitter konglehatt før du plukker i mengde.
Konglehatt kan forveksles med disse soppene, som ikke er matsopp:
Entoloma vernum
Slik skiller du dem: Liten, brunlig rødsporesopp som opptrer om våren i barskog, ofte tett inntil konglehatt på samme sted. Det sikreste skillet er sporene: modne rødsporesopper har laksrosa sporepulver, så skivene får et rosa skjær. Konglehatt har hvitt sporepulver og hvite skiver. Dette er den viktigste arten å skille fra konglehatt.
Strobilurus tenacellus
Slik skiller du dem: Smaker tydelig beskt. Vokser på furukongler, som furukonglehatt. Eneste sikre test er smak. Grankonglehatt (på grankongler) er alltid trygg.
Mycena spp.
Slik skiller du dem: Små hettesopper (Mycena) som vokser på de samme konglene til samme tid som konglehatt. De kjennes ofte på en tydelig lut- eller klorlukt. Ingen hettesopper regnes som matsopp, og enkelte er giftige.
Konglehatt er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Innlandet, Østfold og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Innlandet | 404 |
| Østfold | 377 |
| Buskerud | 352 |
| Vestfold | 337 |
| Akershus | 315 |
| Oslo | 309 |
| Trøndelag | 271 |
| Rogaland | 208 |
| Møre og Romsdal | 138 |
| Agder | 109 |
| Vestland | 88 |
| Telemark | 69 |
| Troms | 66 |
| Nordland | 65 |
| Finnmark | 9 |
| Totalt | 3117 |
📈 +1 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Stilkene er seige – plukk bare hatten, eller skjær av stilken under tilberedning. Det tar tid å plukke nok, men der de finnes er det gjerne hundrevis. Bruk saks eller skarp kniv – de er små og sårbare.
Stek i smør med salt og pepper. God smak, men selvstendig retter krever mye sopp – best brukt blandet i sopp-omeletter, på toast eller som smaksetter i saus. Tåler varmebehandling fint.
