Cortinarius caperatus
Rimsopp er en av svært få spiselige arter i Cortinarius-slørsoppslekten – de aller fleste øvrige er giftige, noen dødelig. BEGGE disse kjennetegnene må være til stede: (1) lyst RIMAKTIG BELEGG på hattens midtre del og (2) TYDELIG RING på øvre del av stilken. Uten begge: ikke spis. Giftige slørsopper inneholder orellanin som gir irreversibel nyreskade – symptomer kan komme opptil 3 uker etter inntak.
Rimsopp er en relativt stor, gyldenbrun sopp med et karakteristisk lyst, rimliknende belegg på midten av hatten og en tydelig ring på stilken. Den er en god matsopp som vokser i store mengder i lynghei og skog. Rimsopp tilhører Cortinarius-slekten – der de aller fleste artene er giftige, noen dødelig. Rimsopp er en av de sjeldne spiselige artene i denne slekten, og nøye artsbestemmelse er avgjørende.
Rimsopp trives i lynghei og barskog, ofte på surere og magrere mark enn de fleste andre matsopper. Se etter den blant røsslyng og blåbær i åpen furu- og granskog, og opp i fjellbjørkeskogen, der den kan komme i store mengder. Merk: rimsopp tilhører slørsopp-slekten (Cortinarius), der de fleste artene er giftige – lær kjennetegnene grundig før du plukker.
Rimsopp kan forveksles med disse giftige soppene:
Cortinarius rubellus / speciosissimus
Slik skiller du dem: Giftige slørsopper mangler det lyse rimete belegget og har ikke tydelig ring – kun rester av spindelvev. Sjekk alltid det rimete belegget og ringen.
Rimsopp er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Innlandet, Troms og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Innlandet | 580 |
| Troms | 370 |
| Buskerud | 361 |
| Nordland | 329 |
| Akershus | 265 |
| Østfold | 226 |
| Trøndelag | 223 |
| Agder | 191 |
| Finnmark | 173 |
| Vestfold | 153 |
| Vestland | 134 |
| Møre og Romsdal | 100 |
| Telemark | 98 |
| Oslo | 95 |
| Rogaland | 91 |
| Totalt | 3389 |
📈 +8 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Det lyse belegget på hatten og ringen på stilken er nøkkelkjennetegnene. Vokser gjerne i lyng og fjellnær skog.
Stekes i smør. God i saus og suppe. Mild, behagelig smak.