Russula emetica
Rødkremle er den skarpe arten smaksregelen for kremler er laget for. → Les hele kremleguiden – slik kjenner du slekten og bruker smaksregelen trygt
IKKE MATSOPP. NSNFs normliste fører rødkremle som «ikke matsopp» med merknaden «kan gi mage-/tarmreaksjon», og Store norske leksikon omtaler den som litt giftig. Spist gir den kvalme, oppkast, diaré og kolikkaktige magesmerter, typisk en halvtime til tre timer etter måltidet. Sjelden livstruende for voksne, men langt kraftigere enn folk venter. Ved mistanke om forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00 (døgnåpent).
Rødkremle er den mest kjente av de røde kremlene og selve skoleeksempelet på hvorfor kremlenes smaksregel finnes. Hatten er signalrød til kirsebærrød med fuktig, glinsende hattehud, skivene er kritthvite og kjøttet er så sprøtt at stilken knekker rent som en bit kritt. Artsnavnet emetica betyr «brekningsfremkallende», og smaken er brennende skarp allerede på tungespissen. Norges sopp- og nyttevekstforbund fører den i normlisten som «ikke matsopp» med merknaden «kan gi mage-/tarmreaksjon», og Store norske leksikon omtaler den som litt giftig. Den er ikke livstruende for voksne, men ubehaget er kraftig nok til at arten er pensum på soppkurs. Navnet giftkremle er det gamle norske navnet; Artsdatabanken fører i dag rødkremle (nynorsk raudkremle) som det aksepterte navnet.
Rødkremle kommer med de første høstsoppene i juli og står ut oktober i fuktige år. Den er en av de kremlene du ser tidligst i sesongen, og ofte i mose langs stier i granskog.
Rødkremle danner sopprot med bartrær og trives særlig i litt fuktig barskog, gjerne i mose og nær myrkanter. Den følger skogen helt opp mot tregrensa, så du finner den også i fjellbjørkeskog.
Rødkremle kan forveksles med disse soppene, som ikke er matsopp:
Russula paludosa
Slik skiller du dem: Storkremle er den store, spiselige røde kremla, og den vokser i samme fuktige barskog og myrkant som rødkremle. Den blir kraftigere, og stilken har ofte et rødskjær. Skillet er smaken, ikke fargen: rødkremle er brennende skarp med én gang, mens storkremle er mild til svakt skarp – normlisten noterer at skarpheten forsvinner ved tilberedning.
Amanita muscaria
Slik skiller du dem: Rød fluesopp har ring på stilken og oppsvulmet knoll ved basen, og stilken er fibrøs. Kremler har verken ring eller knoll, og stilken knekker sprøtt. En regnvasket fluesopp uten hvite vorter kan ligne.
Russula integra
Slik skiller du dem: Mandelkremle har brun til rødbrun hatt, ikke signalrød, og smaker mild og nøtteaktig. Er smaken brennende, er det ikke mandelkremle.
Russula betularum
Slik skiller du dem: Nær slektning som vokser ved bjørk og er blekere, ofte rosa til nesten hvit i midten. Den er like skarp, så skillet har ingen praktisk betydning for kurven.
Andre sopper du kanskje er interessert i
