Cortinarius rubellus
DØDELIG GIFTIG. Inneholder orellanin som gir irreversibel nyreskade. Symptomer kan komme 2–21 DAGER etter inntak: tørste, hodepine, nedsatt urinproduksjon, etterfulgt av nyresvikt. Er du usikker på hva du spiste for uker siden – kontakt lege. Giftinformasjonen: 22 59 13 00.
Spiss giftslørsopp (engelsk «deadly webcap») er en av Europas farligste sopper fordi symptomene på forgiftning kan komme 2–3 uker etter inntak. Soppen inneholder orellanin som ødelegger nyrene langsomt. Innen symptomene viser seg er skaden irreversibel og pasienten trenger nyretransplantasjon. Soppen forveksles lett med kantarell og andre brune sopper.
Disse soppene kan forveksles med Spiss giftslørsopp:
Cortinarius orellanus
Slik skiller du dem: Butt giftslørsopp har samme gift og samme forsinkede nyreskade, men står et annet sted: i løvskog med eik, bøk og hassel, mens spiss giftslørsopp står i barskog. Butt giftslørsopp mangler dessuten de tydelige slørbeltene på stilken. Kjenner du den ene, har du halve jobben gjort med den andre.
Craterellus tubaeformis
Slik skiller du dem: Spiss giftslørsopp vokser ofte på samme sted og har liknende farge som matsoppen traktkantarell, og det har ført til flere alvorlige forgiftninger når den havnet i kurven sammen med traktkantareller. Underside: traktkantarell har nedløpende, butte ribber (lister); spiss giftslørsopp har ekte, skarpe skiver som blir rustbrune. Stilk/farge: traktkantarell har gulaktig, ofte hul stilk, mens giftslørsoppen er mer ensfarget gulbrun til rødbrun med tørr, fast stilk og rester av et slør (cortina). Sjekk hver enkelt sopp når du plukker traktkantarell der giftslørsopp kan vokse. Spiss giftslørsopp er dødelig giftig (orellanin → nyresvikt) med latenstid på flere døgn – ved mistanke om inntak, kontakt Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Cantharellus cibarius
Slik skiller du dem: Kantarell har ribber, ikke ekte skiver. Kantarell lukter fruktig. Slørsopp har ekte skiver og lukter av reddik.
Spiss giftslørsopp er registrert i 13 av 15 fylker, med flest funn i Trøndelag, Vestland og Østfold.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Trøndelag | 265 |
| Vestland | 228 |
| Østfold | 220 |
| Agder | 189 |
| Akershus | 156 |
| Vestfold | 152 |
| Rogaland | 143 |
| Innlandet | 95 |
| Møre og Romsdal | 94 |
| Buskerud | 89 |
| Oslo | 84 |
| Telemark | 39 |
| Nordland | 26 |
| Totalt | 1780 |
Ingen registrerte funn: Troms, Finnmark.
📈 +3 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.