Boletus edulis
Steinsoppen er regnet som en av verdens fineste matsopper og kalles porcini på italiensk. Den har en bred, brun hatt og et hvitt, fast kjøtt. Rørlaget under hatten er svampaktig og hvitt hos unge sopp, men blir gult til gulgrønt med alderen. Stilken er kraftig og lys med et nettmønster. Steinsopp tørkes gjerne og brukes i risotto, pasta og supper.
Steinsoppen lever i mykorrhiza-symbiose med gran, furu, bjørk og til dels eik, og er derfor en typisk blandingsskog-sopp. Se etter den på veldrenert, moserik bakke med blåbærlyng – gjerne i lysninger, langs stier og i skogkanter der litt sollys slipper ned til bakken. Den kommer igjen på de samme stedene år etter år, og i varm, litt næringsrik lågurtskog blir eksemplarene ofte størst.
Steinsopp kan forveksles med disse soppene:
Tylopilus felleus
Slik skiller du dem: Steinsopp er mild og nøtteaktig; gallerørsopp er så besk at den ødelegger hele retten – smak forsiktig på en liten bit og spytt ut, så avslører beskheten den umiddelbart. Rørlaget er hvitt (senere gult til gulgrønt) hos steinsopp, men blir rosa til skittenrosa hos eldre gallerørsopp. Steinsopp har dessuten et fint, hvitt maskenett øverst på stilken, mens gallerørsopp har et grovere og mørkere (olivenbrunt) nett.
Steinsopp er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Trøndelag, Vestland og Akershus.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Trøndelag | 635 |
| Vestland | 464 |
| Akershus | 384 |
| Innlandet | 378 |
| Vestfold | 375 |
| Østfold | 343 |
| Buskerud | 336 |
| Agder | 317 |
| Rogaland | 256 |
| Møre og Romsdal | 227 |
| Nordland | 184 |
| Oslo | 170 |
| Telemark | 165 |
| Troms | 157 |
| Finnmark | 64 |
| Totalt | 4455 |
📈 +7 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Finn dem gjerne langs stier i granskog. Se etter den karakteristiske brune hatten stikke opp av mosen. Unge eksemplarer er fastere og smaker bedre – men soppen bør likevel være utvokst nok til at du kan artsbestemme den sikkert. Del hver sopp i to på langs allerede i skogen: da ser du med én gang om den er markstukket, og du slipper å bære hjem sopp du ender med å kaste.
Sauteres i smør, tørkes, eller brukes fersk i pasta og risotto. Tørket steinsopp gir fantastisk umami-smak til sauser.
Egne sider med stedene på soppkartet, adkomst og sesong.