Laetiporus sulphureus
Svovelkjuke er en av kjukene som vokser rett på trestammen. → Les kjukeguiden – slik kjenner du kjukene på vertstreet
Svovelkjuke står som «ikke matsopp» i NSNFs normliste fordi den i enkeltstående tilfeller har gitt nevrologiske symptomer og mage-/tarmreaksjoner. Ikke stol på utenlandske «spiselig»-kilder for denne arten – i Nord-Amerika spises den som «chicken of the woods», men norsk soppfaglig praksis anbefaler den ikke. Reaksjoner ser blant annet ut til å variere med vertstre og fra person til person. Ved mistanke om forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Svovelkjuke danner store, viftformede hyller på stammen av levende og døde løvtrær, oftest eik, gjerne i etasjer over hverandre. Fersk er den svovelgul til oransjegul; utover sommeren dør fruktlegemene, blekner og blir hvite og sprø. Undersiden har et porelag med tette, små gule porer – ikke skiver. Arten er en råtesopp og er ofte årsaken til at gamle eiker får hul stamme (brunråte). I Norge finnes den langs kysten nord til Saltdal. Norges sopp- og nyttevekstforbund fører svovelkjuke som «ikke matsopp», med merknaden at den «i enkeltstående tilfeller [har] gitt nevrologiske symptomer og mage/tarmreaksjoner». Store norske leksikon oppsummerer det samme: den blir ikke brukt som matsopp i Norge, selv om den er ettertraktet i mange andre land. Reaksjoner ser ut til å henge sammen både med hvilket tre soppen vokser på og med individuell toleranse. Vi anbefaler derfor å la den stå som matsopp – det er et flott funn å fotografere og artsbestemme, men det hører ikke hjemme i den norske soppkurven.
Svovelkjuke kan forveksles med disse soppene:
Fomitopsis betulina
Slik skiller du dem: Knivkjuke vokser på bjørk og er gråhvit til lysebrun, ikke svovelgul. Vertstreet er det enkleste skillet: svovelkjuke sitter oftest på eik, knivkjuke på bjørk. (Arten het tidligere Piptoporus betulinus.)
Svovelkjuke er registrert i 14 av 15 fylker, med flest funn i Agder, Vestfold og Telemark.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Agder | 527 |
| Vestfold | 398 |
| Telemark | 338 |
| Østfold | 233 |
| Akershus | 215 |
| Oslo | 116 |
| Vestland | 104 |
| Rogaland | 87 |
| Buskerud | 54 |
| Innlandet | 13 |
| Møre og Romsdal | 13 |
| Trøndelag | 6 |
| Nordland | 3 |
| Troms | 1 |
| Totalt | 2108 |
Ingen registrerte funn: Finnmark.
📈 +6 nye registrerte funn siden 21. juli 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye sopp som vokser.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Et takknemlig funn å fotografere: ta bilde av hele hyllen, porelaget under og treet den vokser på. Noter treslaget – det er en del av artsbestemmelsen.
